I Norges rystes vi av det ene meningsløse drapet etter det andre. Hva gjør at noen plutselig griper til vold?

Moderne medier bidrar til at vi alle informeres kort tid etter at noe alvorlig har skjedd. Dette gjør noe med oss. Informasjonen skaker innvendig. Vi kjenner oss maktesløse.

I alt dette trenger vi å minne hverandre om verdien av å søke stillhet. Vi har bruk for stille minutter, timer og dager. Stillheten er en motvekt mot all uroen. Et sted å legge uroen fra seg. Kanskje slipper den ikke helt taket, men den mister noe av kraften over våre sinn.

Motvekt

Retreat er å sette av tid til stillhet. Noen ganger er det lettere å konsentrere seg om en bibeltekst og be med andre omkring seg enn helt alene hjemme. Atmosfæren på en retreat hjelper oss til konsentrasjon.

Jesus søkte stillhet. David søkte stillhet. I Salme 28 skriver han: «Herren er mitt vern og mitt skjold, mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp.»

I vår maktesløshet trenger vi hjelp. Gud er nær hele tiden. Han er ikke langt borte fra oss.

Samtidig kan gode medmennesker være til hjelp. Vi trenger venner å dele tanker med. På retreat er det også fin mulighet til å samtale med et annet menneske, en leder eller en medvandrer.

Hjelp god nok

Noen ganger kjennes Gud likevel langt borte. Han svarer jo ikke. Det skjer ikke noe. Likevel kan roen i Guds nærhet være en hjelp. Uro kan byttes med ro. Det er hjelp god nok.

Her er sammenhengen ordene fra Salme 28 står i: «Velsignet er Herren, for han hører min bønn! Herren er mitt vern og mitt skjold, mitt hjerte satte sin lit til ham, og jeg fikk hjelp. Hjertet jublet, med sang vil jeg prise ham. Herren er et vern for sitt folk, en tilflukt som berger den han har salvet.» står det i Salme 28 v 6 til 8.

Også i dag kan Gud være et vern.

Billedtekst: Fosseduren kan være overdøvende når du vandrer like ved elven. Men nettopp denne duren kan og skape ro.