På samlingen for retreatbevegelsen i begynnelsen av mai introduserte Henrik Erhard Hermansen en ny salme av Sindre Skeie. Den har tittelen «Alt synlig og usynlig i himmel og på jord».
– Martas tro var en tro virksom i kjærlighet. Hennes tro var en konkret tro, synlig i praksis. Vi lever ikke for oss selv. Vi er kalt til å elske vår neste som oss selv, sa Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, sa han åpnet årets retreatsamling i regi av Bispemøtet og Kirkerådet.
Han pekte på at det er en enorm kraft i den utøvende kjærligheten. Vi er kalt til å bære vitnesbyrdet om den oppstandne Kristus. Denne dypt personlige troen er noe vi bæres av. Trosbekjennelsen er der. Den er meningsgivende og skaper samfunn og verdier, understreket han.
Han innledet samlingen med å introdusere en ny salme av Sindre Skeie. Her gjengis den i sin helhet:
Alt synlig og usynlig i himmel og på jord
1 Alt synlig og usynlig
i himmel og på jord
der ditt verk, du var Far og vår Skaper.
Fra stjerneskinn til havdyp – alt bæres ved ditt Ord
gjennom skiftende tider og dager.
Din vilje er god:
At liv skal få gro
og næres av dine rike gaver.
Og derfor, nå vi merker
at mørkets makt blir stor,
vil vi synge i trass: Vi tror.
2 Slik elven er av kilden,
slik solen har sin glans:
Du, Guds Sønn, er av Faderens vesen.
Du dro fra paradiset,
fra englelek og dans,
Til et liv her i kulden og heten.
All makt la du av
på vei mot din grav,
men se, du er oppstått, og du lever!
Når død og ondskap rammer,
gå med oss, du vår bror,
så vi ennå kan si: Vi tror.
3 Å, kom, du Ånd som varsler
at verden snart blir ny:
Si at himmel og jord skal forvandles,
og at vi skal forsones
med alt som kryr og flyr,
og som Skaperens barn skal vi samles.
Du vårvarme vind,
rør mykt ved hvert kinn,
gi håp til hver redde sjel som famler.
Fortell at livet vinner,
og da, fra kirkens kor,
Skal vårt svar stige opp: Vi tror!
4 Får tid er full av uro
og kappestrid om makt.
Mange slåss om å være den første,
og dermed glemmes ordet
som du engang har sagt:
at hos deg er den minste den største.
Og Gud, livets frø
ble sådd ved å dø,
og grøden du gir, skal vi få høste:
For ser vi i hver skapning
en søster og en bror,
Gud, da er det på deg vi tror.
Også melodi av Sindre Skeie
Billedtekst: Henrik Erhard Hermansen innledet samlingen i Kirkerådets kapell.