Noe kan spire i aske

Det hender Gud kaller mennesker fra andre land til tjeneste i Norge. Virve Tynnemark er en av dem. I 40 år har hun vært aktiv i retreatarbeidet i Norge og betydd mye for mange.

– Jeg er født i Helsingborg i Sverige og visste alt da jeg gikk i 3. klasse at det var lærer jeg ville bli. Derfor tok jeg lærerutdannelse og hadde min første stilling i Skåne i Sør-Sverige. Bak i hodet dukket det opp et spørsmål om at jeg kanskje ikke skulle være lærer resten av mitt liv, forteller Virve Tynnemark.

Hun var selv overrasket over disse tankene og ante at det hadde noe med en kirkelig stilling å gjøre. Hun er selv vokst opp i Misjonsforbundet og tenke også på om det var som misjonær eller noe diakonalt arbeid hun skulle gå inn i, men intet stemte. 

– Påsken 1974 var jeg på påskeleir og sa til Gud at hvis det var noe annet han ville bruke meg til, måtte han vise meg det, hvis ikke ville jeg fortsette som lærer, sier Virve Tynnemark.

RETREAT: – Det å være stille, handler om å samle seg, være til stede og lytte både til Gud og til seg selv, sier Virve Tynnemark.

Edin Løvås

Den våren traff hun Edin Løvås i Sverige. Hjemme hos gode venner spurte han om hun kunne tenke seg å ta en tur til Sandom i Norge. Hun dro på en ukeleir med meditasjon og fjellvandring som tema og kjente at det var noe som stemte. Ut på høsten fikk hun spørsmål fra styret i Sandomstiftelsen om hun kunne tenke seg å arbeide på Sandom. Hun svarte at hun ville fortsette som lærer ut skoleåret, men så kunne hun komme.

– Jeg kom til Sandom i 1975 og siden har retreatarbeidet vært en del av min hverdag, forteller Virve.

Hun var på Sandom til 1990 bare avløst av tre år i Sverige. Hun gjorde alt fra å vaske toalett til å lede retreat og opplevde oppturer og nedturer i retreatarbeidet. Så ble hun knyttet til Lia gård i Koppang da arbeidet der var i en begynnerfase, flyttet etter hvert også dit, var lærer ved Koppang skole og tok utdannelse som diakon ved daværende Norsk Diakonhøgskole på Lovisenberg.

Forankring

– Jeg trengte et avbrekk etter å ha arbeidet med retreat i så mange år. Ikke minst trengte jeg å reflektere litt over hvor retreat hører hjemme i kirkelandskapet. På mange måter handler dette arbeidet om diakoni og åndelig veiledning. Men mister vi perspektivet, blir det vi gjør en åndelig boble. Arbeidet trenger en forankring i menigheten og i eget liv, sier Virve Tynnemark.

Den svenske biskopen Martin Lønnebo sa det en gang slik: «En høy seilføring har forankring i en dyp kjøl». Det tror Virve gjelder får både individ og fellesskap.

Hva er det med retreatarbeidet som er så verdifullt?

– Den enkelte er mer samlet som menneske. Her er ikke noen snarveier, men en øvelse i å snakke sant om livet og ta alt med inn i relasjonen til Gud. Den som bor på et retreatsted, møter seg selv i døren flere ganger, sier Virve Tynnemark.

Hun har opplevd mange gleder i dette arbeidet, men også en rekke vansker. Noe skulle hun ønske hun var foruten. Men i ettertid har hun erfart at det kan spire og gro også i aske.

Samle seg

– Stillhet preger retreatarbeidet. Hva gjør stillheten med oss mennesker?

– Vi er alle så ulike, men det å være stille, handler om å samle seg, være til stede og lytte både til Gud og til seg selv. Det handler ikke minst om å ta sine egne erfaringer på alvor og bli tydeligere både for seg selv og i møte med Gud. Disse møtene får igjen konsekvenser for våre møter med andre mennesker ansikt til ansikt.

– Vi skal snaret feire påske. Hvordan opplever du det?

– Noe av livsrytmen i vandringen med Gud kommer så tydelig frem i påsken. Igjen rører vi ved dette at noe kan gro i aske. Påsken handler om liv som fødes. Døden er ikke det siste. Det er noe fascinerende over det Jesus sa: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn, men hvis det dør bærer det rik frukt».

– Hva gjør du nå om dagen?

– Jeg er diakon i 50 prosent stilling i Sentrum og St. Hanshaugen menighet i Oslo. Den er en sammenslåing av flere menigheter og akkurat nå er det mye omorganisering å arbeide med. Jeg arbeider med diakoniplanen og er knyttet til «Værestedet», et lavterskeltilbud som er åpent hver lørdag. Mellom 80 og 100 mennesker kommer hver gang. Fellesskap rundt bordene er sentralt, men det er og satt av tid til tidebønner og andakt, forteller Virve Tynnemark som og administrerer «Åpen kirke» og samlinger for personer med bistandsbehov.

Retreat og åndelig veiledning er fortsatt viktig for henne. Men hun reiser ikke så mye som før, for hun ser at hun må bruke tid hjemme for å kunne bruke tid til å gi åndelig veiledning.