Leker seg med bibeltekster

Få har så lang fartstid i retreatbevegelsen som Ingeborg Solum Bø. Hun og Sigmund har nå overlatt mye av ansvaret for den videre driften av Lia Gård Retreatsenter til Mareike og Ingar Bø. Så sant hun kan, er Ingeborg likevel på kontoret.

– Jeg er fortsatt inspirert av det arbeidet vi driver med, og arbeidsmengden har ikke blitt mindre med årene. Derfor leder jeg noen retreater, samtaler med husfolket og prøver å ha kontakt med gjestene våre, forteller Ingeborg Solum Bø.

– Hvordan klarer du å holde ut?

– Jeg har et deilig hus, som vi flyttet inn i 2016. Der kan jeg trekke meg tilbake. Jeg prøver også å ta litt tid til stillhet midt på dagen. Jeg har også en tålmodig mann. Vi er begge flinke til å ta ting på sparket. Det er ofte nødvendig i dette arbeidet. Mange gode tilbakemeldinger fra de som kommer hit på retreat, oppmuntrer meg, forteller Ingeborg.

For noen uker siden Fikk Lia Gård Økumenikkprisen av Norges Kristne Råd for det økumeniske arbeidet gjennom mange år. Noen dager etter var syv ulike kirkesamfunn representert på en retreat på Lia. Det sier noe om bredden i kontakten.

Bra form

– Hvordan er formen din for tiden?

– Jeg er i bra form og er fornøyd med å være så gammel som jeg er. Fortsatt strever jeg med å gå, men jeg får fysioterapi to ganger i uken. I mai skal jeg få satt inn en skulderprotese og er spent på det, opplyser hun.

Ingeborg planlegger gjerne det som skal skje god tid i forveien. Nå er hun opptatt av sommerens retreater og merker at det gir energi å arbeide med bibeltekster.

– Jeg leker meg ofte med bibeltekstene. Det kan være ganske morsomt. I påsken samtalte jeg for eksempel med bonden Samuel, som bodde utenfor Jerusalem. Jeg er opptatt av å gjøre Bibelen levende for de som kommer hit, forteller Ingeborg.

Større åpenhet

– Hvilke endringer ser du siden du begynte retreatarbeidet?

– Retreat er ikke så fremmed og «skremmende» lenger. Jeg merker stor forskjell i holdninger i forhold til da vi begynte dette arbeidet for 45 år siden. Her er større åpenhet for stillhet. Men Guds dimensjon kan møte oss på så ulike måter. En fortalte meg at vedhogst var hans bønnespråk. Det var da han hadde mest ro til å snakke med Gud. På «strikkeretreat» kan vi ha kontakt både med oss selv og med Gud.

– Hvilken innvirkning har pandemien hatt?

– Vi måtte stenge noen perioder. Det var krevende. Men vi opplevde og at det samlet oss litt. Vi kunne opprettholde noe av driften. Nå er folk glade for å samles igjen. Vi har igjen ventelister til noen av våre retreater.

Trenger trøst

– Hva sliter folk med for tiden?

– Mange sliter med å finne mening med livet og undres over ha de kan bruke det til. De trenger ikke minst å bli anerkjent for den en er og for det de står for. De trenger også å vite at det de gjør, er godt nok og ikke bli så slitne. «Trøst, trøst mitt folk», sa profeten. Denne trøsten trenges også i vår tid.

– Hvilke lengsler ser du?

– Mange lengter etter å være hele mennesker. Vi har hatt en energikrise. Jeg har snakket med en del unge mennesker om den. De vil leve økologisk og miljømessig rett. Penger og karriere er ikke det viktigste, men et helt liv der det vesentlige i livene våre taler sant. Det er vanskelig å snakke sant om Gud, han som ser oss.

– Hva gleder du deg over?

– Jeg er glad for at jeg er frisk. At gjester har det bra og kommer igjen, betyr noe også for meg. Jeg gleder meg også over at unge kommer. Det kan være krevende å være husfolk uke etter uke. Derfor gleder jeg meg over alle som står på for oss. Og det betyr mye for meg at Sigmund er i live etter sykdommen han hadde.

Overlater alt til Gud

– Hva bekymrer deg?

– Jeg bekymrer meg over hvordan det skal gå med Lia Gård. Det er krevende å drive et sted som dette. Vi må overlate alt til Gud igjen og igjen og igjen. Sigmund og jeg er eldre og jeg er bekymret for å bli igjen alene.

– Hva betyr Gud i din hverdag?

– Jeg lever i Gud hele tiden. Mine bønnetider er ikke lange, men jeg samtaler ofte med Gud i løpet av en dag. Jeg har vært et Jesus-barn hele livet. Da Sigmund var syk, var jeg ikke sint på Gud. Jeg visste at han var der, sier Ingeborg Solum Bø.

Torsdag 11. mai ble skulderen hennes operert på Lovisenberg sykehus i Oslo. Vi takker Gud for at operasjonen ser ut til å være vellykket. Nå trenger skulderen ro og Ingeborg kan ikke være på kontoret de nærmeste månedene.