Hvordan møte motstand i Guds rike?

Har vi en forestilling om at det gode liv er et liv uten kamp og strid? Er det slik fatt i kirke og kultur at vi ikke liker å snakke om motstand, strid, kamp og smerte?

Leif Gunnar Engedal, professor emeritus i sjelesorg og religionspsykologi ved Menighetsfakultetet og veileder ved Modum Bad, reiste disse spørsmålene i sitt foredrag på Lia Gård under en inspirasjonshelg for retreatledere fra hele landet 19. til 21. januar. Hans tema var: Hvordan møte motstand i Guds rike?

– Ondskap, fristelse og makten som står Gud imot er et krevende tema. Motstanderen er et grunntema i alle de bibelske skriftene, men vi snakker ikke om det. Her er ingen utviklet lære om Den onde, ingen demonologi. «Jeg forsaker djevelen», sier vi i trosbekjennelsen. Det betyr: Jeg snur meg vekk, omvender meg. Ser mot ikonet, mot Jesu Kristi ansikt, sa Leif Gunnar Engedal.

Moralsk svik

Han pekte på sjokket nordmenn fikk 22. juli 2011. Det var helt uforståelig hva et menneske kunne få seg til å gjøre. Metoo-kampanjen rører ved noe av det samme. Alkoholen er den første elefanten i rommet. Den virkelige elefanten er det moralske sviket.

– Noen snakker om at de gjorde noe dumt, ikke at de gjorde noe galt. De legger seg flate, men ber ikke om tilgivelse. For den som gjør det, må stille seg oppreist foran den han eller hun har krenket og be om tilgivelse, sa Leif Gunnar Engedal.

«Er det ikke slik at alle troende har Den Hellige Ånd? Det står i Bibelen at åndens frukt er kjærlighet, glede og fred, men jeg kjenner ingen glede og ingen fred», sa mannen som var dypt deprimert.

– Det er en fare at vi i kristne miljø, åndeliggjør og psykologiserer alminnelige menneskelige vansker. Vi deler de grunnleggende vilkår alle mennesker har, som sårbarhet, sorg, skuffelse, lidelse og mangler, sa Leif Gunnar Engedal.

Motmakt

Han understreket imidlertid at Gud har en kjærlighetshistorie i sitt forhold til verden. Han gir seg selv, løfter frem livet og vil godhet og åpenhet.

– Det finnes en motmakt som kjemper mot det gode, en kraft som vil stjele, myrde og ødelegge. Den vil bytte kjærlighet med hat og likegyldighet og ta fra oss kraften til å tro på den gode. Men godheten bryter fram over alt, den har sine kilder i Gud. Og godheten har en Ansikt og et Navn – Jesus Kristus. Ondskapen er ansiktsløs. Vår sjanse er at Gud aldri slutter med å komme til oss i Jesus. I kampen mot ondskapens åndehær i himmelrommet har godheten alltid overtak, sa Leif Gunnar Engedal.

Han pekte på at Luthers store katekisme er interessant. For Luther lyser evangeliet så sterkt at mørket blir truet. «Vår Gud han er så fast en borg», skrive han og skildrer dette tydelig. Det er djevelens store sorg at Jesus kom til jorden og at Han aldri siden har fotlatt den. I hans nærhet er kraft og beskyttelse å hente. Den onde har ingen sjanse i møte med Jesu ansikt. Luther møtte ondskapen ved å gjøre korsets tegn og be Fader Vår hver dag han sto opp.

Åtte punkt

Leif Gunnar Engedal avsluttet med åtte punkt:

Vi møter det onde i verden ved å forankre vårt liv i Kristus og gjøre korsets tegn.
Vi forankrer vårt liv i det sosiale og sakramentale fellesskap, som er den kristne menighet. Bønn, bibellesning, sakramentene og fellesskapet er grunnleggende for alle kristne.
Vi møter fristelsen og det onde ved å ta ansvar for eget og andres liv. Det ondes makt fritar ikke eget ansvar.
Bruk sunn og nøktern fornuft og kunnskap i møte med onde fristelser. Impulser og begjær hører menneskelivet til. Be om kritikkens nådegave i eget liv.
Erkjenn at det onde er en reell virkelighet. Sannhet og ærlighet er våpen i kampen mot forførelsen.
Vi kan ruste oss ved å bekjenne svik og nederlag i skriftemålet.
Å fokusere på takknemlighet, skjønnhet og godhet hjelper oss å motvirke det onde.
Vi må vandre ved siden av hverandre og minne hverandre om håpet. Ved å gjøre korsets tegn står vi imot djevelens listige angrep.