Våren skal komme!

Kornet snø legger seg som et tykt teppe over bakken og fjerner tydelige spor av vår. Tre dager den siste uken har jeg vært ute og måket. Hvordan skal alle vi, som lengter etter vår, takle dette?

De siste månedene med korona-restriksjoner har gitt oss oppturer og nedturer. Kirker er åpnet og kirker er stengt igjen. Hvordan takler vi den uroen stadig nye restriksjoner gir oss?

Gjennom profeten Jeremia talte Gud for noen tusen år siden til folket: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp». Jeremia 29 v. 11.

Også i vår situasjon trenger vi å ta til oss slike ord. Gud ser oss. Han kjenner vår uro. Og han har ikke glemt oss. Også i vår tid kommer han med fremtid og håp.

Vi trenger å minne hverandre om dette. Akkurat som vi minner hverandre om noen ord fra Paulus til Timoteus: «For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom».

I slutten av 2. kapittel til Timoteus skriver Paulus noe om Gud vil gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning. Vi tenker ofte at mot sitter i hodet. Desto mer interessant er det å reflektere over at det er vårt indre hovedorgan, hjertet, som blir gitt mot og styrke.

Kanskje må vi vente til sommeren før våren kommer i år. Først da er pandemien så mye bekjempet at vi kan oppføre oss tilnærmet normalt. Da skal vi juble og blomstre.

«For Gud, som sa: «Lys skal stråle frem fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lys fram. For vi har denne skatten i leirkar, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv». 2. Kor 4 v. 6-7.

Vi er leirkar. Av og til må Gud forme oss på nytt. Paven understreket i årets påsketale at vi alle skal få begynne på nytt. Slik er det å leve med Gud. Derfor tror vi at våren skal komme!