En særpreget fastetid

– Fastetiden er i år mer dramatisk enn den har vært på lenge. For det første har vi krigen i Ukraina, som fyller oss alle med sorg og bekymring. Samtidig kommer FNs siste klimarapport. Tilstanden for kloden er verre enn på lenge. Begge deler er veldig dramatiske og vil bety noe for vår verden, mener Arvid Kaspersen.

Han er diakon, leder Utstein Pilegrimsgard og innleder fastetiden på Kanariøyene. Selv har han aldri reist bort i fastetiden. I år har han flere grunner til å gjøre akkurat det.

– Livssituasjonen vi er i, gjør noe med oss. Vi har vært gjennom et veldig spesielt år. Min far valgte å forlate oss i fjor. Vi sitter med en stor tristhet, bitterhet og sinne i forhold til det. Samtidig har vår funksjonshemmete datter akkurat flyttet inn i egen leilighet der hun får omsorg. Andre overtar det daglige ansvaret for henne, forteller Arvid.

Datteren er 19 år og har krevd mye av ham og hans kone. De to er oppriktig glad i henne over alt i verden. Hun har lært dem mye. Samtidig har hun tatt fra dem friheten. Ansvaret har hengt over dem.

Jesus tåler smerte

– I fastetiden setter vi ord på vår livssituasjon i forhold til Gud. Smertene og utfordringen det siste året er vanskelig å sette ord på. Vi kan dele noe med våre venner, men vi kan ikke bruke dem opp. Jesus blir ikke brukt opp. Han tåler å høre vår smerte. Kanskje gir det fastetiden en ekstra dimensjon for oss alle, undres Arvid Kaspersen.

Til vanlig tenker vi på oss selv og vårt forhold til Gud i fastetiden. Akkurat nå merker han at tankene vel så mye går til andre. Hundrevis har bidratt i området rundt Stavanger når det nå samles inn klær og andre nødvendige ting til flyktninger fra Ukraina.

– Faste betyr å avstå fra mat og bruke tiden til bønn. Muslimene er flinkere enn oss kristne til å avstå fra mat. Har vi noe å lære?

– Det er sunt for kroppen å avstå fra mat i perioder. Derfor er det å spise mindre en hjelp til å forstå dybden i fasten bedre. Men jeg tror mange de senere år har blitt opptatt av et mer bærekraftig og sunt kosthold. Vi kaster mindre mat.

Undervurdert

Hva kan stillhet og bønn bety i fastetiden?

– Retreat er undervurdert! Den gir oss tilgang til vår egen sjel og er en ressurs i våre liv hele året. Men akkurat i fastetiden kan tid til stillhet og bønn gi oss noe ekstra, sier Arvid Kaspersen.

Retreat er fravær av støy. Vi vender oss bort fra TV-, dataskjermer og mobiltelefonens sosiale medier. Vi hører bedre hva kroppen har å si oss. Stillheten hjelper oss å forstå hva følelsene og hjertet trenger. Midt i de urolige tankene kan vi møte Gud. Vi kan og vende oss til våre medmennesker.

– I denne situasjonen blir vi mer mottagelige for det Gud har å gi. Tar vi relasjonen til Gud på alvor, kan vi legge merke til hans raushet. Noe skapes i oss. Kanskje kan vi kalle det tro. Det handler i alle fall om noe veldig dypt i vår sjel, sier Arvid.

Utstein Pilegrimsgard holder til i et ombygd, gammelt skolehus og ligger ved havet nord for Stavanger. Her er historisk sus over stedet. En kilometer fra pilegrimsgården ligger Utstein Kloster, Norges eneste restaurerte kloster fra middelalderen.

Ventelister

– Hvordan har pandemien virket inn på ditt retreatsted?

– Den har ført til at vi har hatt flere perioder med nedstengninger. Vi har fulgt rådet fra myndighetene og hatt lite besøk. Tiden har vi brukt til å tenke nytt. Vi har laget en digital pilegrimsrute og arbeidet med flere bokprosjekter. Bønnehefter på bokmål og nynorsk er laget. Vi har og laget et hefte med bønner etter inspirasjon fra Harald Olsen. Heftene er til salgs om noen vil ha dem med seg. En bok om kystpilegrimsleden og pilegrimsveien fra Stavanger til Røldal er også under arbeid.

Økonomien har gått i balanse. Utstein Pilegrimsgard har fått noe kompensasjon fra staten. Bispedømmet støtter arbeidet og givertjenesten er stabil. Akkurat nå er det ventelister på flere av retreatene. Flere menigheter legger også egne retreat hit.

– De frivillige er vår viktigste ressurs. Vi prøver å ta vare dem og hjelpe dem til å se at de er en del av noe større. Nå ser vi på om noen kan tenke seg å bo hos oss et halvt år eller noen måneder. Det vil hjelpe oss til å holde åpent større deler av året og ta vare på den daglige bønnerytmen, sier Arvid Kaspersen.