Har gitt andre livsmot

For nær 20 år siden ble daværende statsminister Kjell Magne Bondevik sykemeldt på grunn av en psykisk lidelse. Hans åpenhet hadde svært stor betydning for det norske folks holdning til psykiske lidelser.

– Jeg syntes det var mest redelig av meg selv å si det som det var. Da hindret vi også de spekulasjonene som ville komme om det bare ble sagt at jeg var sykemeldt, forteller Kjell Magne Bondevik.

Han sitter i undervisningsrommet på Lia Gård i Koppang lørdag 18. januar og forteller 50 retreatledere og retreatvenner åpent om hvordan han hadde det. Han innrømmer at det selv i dag er psykisk krevende å fortelle om dette.

Han hadde kjent på en indre uro noen dager og var ikke helt seg selv. Derfor dro han og konen på hytten for å roe ned en helg. Han tenkte at det var stress. Men det hjalp ikke å roe ned. Han var fylt av angst. Vel hjemme sov han ikke natt til 31. august 1998. Den søndag morgen klarte han ikke å stå opp av sengen. Han kjente på en uendelig tristhet og mørke. Var helt tappet for krefter.

Kom hjem

– Knut Vollebæk, som da var utenriksminister, ringte den morgenen min kone og lurte på hvordan jeg hadde det. Da han fikk vite at jeg var syk, kom han rett hjem til meg. Jeg fortalte at jeg ville gå av som statsminister. Knut overbeviste meg om at det var uklokt å ta en så drastisk beslutning på et tidspunkt jeg var så langt nede, forteller Kjell Magne.

Kona ringte en venn. Han kom og hadde tatt meg seg en psykiater på veien. Sammen satte de seg ned ved Kjell Magnes seng. Psykiateren konstaterte ganske raskt at den daværende statsministeren hadde fått en depressiv reaksjon. Han forsto problemene og ga sykdommen en diagnose.

– Personlig var det et nederlag å ikke dra på jobb. Jeg har alltid satt pris på jobbene jeg har hatt og ikke manglet energi. Årets viktigste budsjettmøte skulle holdes. Men da jeg hadde fått en diagnose, var det greit å medvirke til at det ble sendt ut en pressemelding om at jeg hadde fått en depressiv reaksjon. Likevel var det uvirkelig å høre pressemeldingen bli lest opp på radio en stund etter, sier Kjell Magne Bondevik.

Snakke og gå

Psykiateren begynte raskt å undersøke depresjonen nærmere. Først kjørte de en runde i hans bil, men det ble snart bestemt at det var langt mer fornuftig å dra på fjellet og slå seg til i psykiaterens hytte, langt fra folk. Der praktiserte de en terapi der de viktigste grepene var å snakke og gå.

– Jeg maktet bare å gå 50 meter den første dagen. Det psykiske hadde slått rett over i det fysiske. Jeg tenkte det kunne hjelpe å se fotballkampen mellom Brann og Molde på TV. Men Molde tapte. Kampen ga meg en ny nedtur, ler Kjell Magne.

Psykiateren, som og er psykoanalytiker, gikk i samtalene gjennom Kjell Magnes barndom og ungdom for å kartlegge den psykiske helsen. Han kom til at han nok også hadde en genetisk disposisjon for depresjon fra morssiden. Men utslagsgivende var at Kjell Magne hadde mistet tre nære venner på grunn av hjernekreft de siste årene. Psykiateren kom til at han ikke hadde bearbeidet sorgen på en tilstrekkelig måte. Ubearbeidet sorg tapper mer enn mange aner.

– Jeg følte, da jeg var syk, at jeg ikke var noe verd. Det var en underlig opplevelse. Men da mine nærmeste sa at jeg betydde mye for dem, bidro det til bedringen. Jeg lærte også mye om hvor finjustert et menneske er, sier Kjell Magne Bondevik.

Livskvalitet

Han ble mer bevisst på hva livskvalitet er. Ikke minst dreier det seg om å ta vare på de gode øyeblikk, holde seg i god fysisk form, vandre i naturen, lytte til klassisk musikk og se kunst. Støtte fra og kontakt med familie og venner er uvurderlig.

– Vi mennesker er sårbare, skjøre planter. Ved min egen sykdom fikk jeg større respekt for psykiatrien. Vi trenger en større åpenhet om livets vansker for at vi kan hjelpe hverandre. Psykiske helseplager er en del av livet. Jeg er blitt tryggere som menneske. Samtidig har jeg bedre antenner for hvordan andre har det, sier Kjell Magne Bondevik.

Til statsministerens kontor kom det 1000 brev til han fra vanlige nordmenn. De var til stor oppmuntring. De fortalte hva det hadde betydd for dem at han sto frem med sine psykiske vansker. Han roser også Maud Angelica Behn, som i sin fars bisettelse understreket så klart at hjelp finnes. Det nytter å snakke om det.

Billedtekst: Bjørg og Kjell Magne Bondevik i samtale med Ingar Bø, en av lederne ved Lia Gård.