Fri for sorg?

Å vandre på Mosterøy gir ro i sjelen. Akkurat denne veien er en av landets mest spesielle. Den bærer navnet «Sorgenfriveien». Her ligger også Utstein Pilegrimsgard.

Bare det å få vandre på denne veien, er jo en god grunn til å reise til Mosterøy. Jeg har selv vært her og kjent fred i sinnet. Her er lite trafikk, gamle hus og gamle steinmurer. Vi er i naturen og hører bølgene fra sjøen. Jeg blir stående en stund å se på både steinmuren og det røde huset.

For den som er på retreat, har det en verdi å vandre. Kroppen får mosjon. Tanken får rom. Hodet får andre impulser. Å sitte stille i ettertanke og bønn er krevende. Tid til vandring skaper en veksling i dagens rytme.

Alle møter ulike former for sorg. Sykdom og tap av kjære medmennesker setter spor i menneskets indre.  På samme måte kan handlinger og ord skape mismot og vonde følelser som blir sittende i bevisstheten lenge. Noe skulle vært usagt eller gjort annerledes. Hvordan kan et menneske få hjelp til å bearbeide mismot og sorg?

Utstein Pilegrimsgard har aldri reklamert med at tilværelsen blir sorgfri ved å reise dit. Heller ikke andre av landets retreatsteder har sagt noe slikt.

Men en ting er sagt: Det nytter å gå til Gud med vonde følelser. «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile», sa Jesus (Matteus 11 v. 28). Ordene har vært til konkret hjelp for utallige mennesker gjennom historien. Det hjelper å samtale med medmennesker om det som er vanskelig. Og Mesteren har selv oppfordret oss til å komme til ham med byrder og indre følelsene.

Det andre verset i salme 520, skrevet av Holger Lisner og oversatt av Eyvind Skeie, er verd å lytte til:

«Lås porter opp når kveldene blir sene,

septembermilde kjærlighet.

Ja, syng om Gud for dem som er alene,

og dem som kjenner bitterhet,

så triste ler og blinde ser

at livet stadig vekk er verd å leve.»