Forvalter en rikdom

– Retreatbevegelsen må være en aktiv og synlig bevegelse i strømmen av livsynsrøster som roper ut i vår hypersosiale og dypt usosiale digitale ødemark. Det er ingen tvil om at folk lengter etter den rikdommen vi forvalter!

Dette sa Jo Hegle Sjøflot sa han innledet om «Stillhet og sosiale medier» på en fellessamling for retreatbevegelsen i hovedstaden tidlig i sommer. Jo er prest i Areopagos og har i flere år vært medlem av Kontaktutvalget for retreat på landsplan.

Her følger hans foredrag:

Noen år etter Facebook kom, tenkte jeg at det mest særpregede ved denne nyvinningen var at den ikke var én ny ting blant mange andre ting, men at den så forbausende raskt fikk en oversektoriell innflytelse. Sammenlign med da TV kom. Det var uten tvil en revolusjonerende nyvinning med store psykososiale implikasjoner. Med TV-titting i mitt liv er det likevel slik at det er én av flere ting jeg gjør. Jeg går tur, jeg snakker med folk på kafé, jeg leser en bok, jeg lytter til en preken – jeg ser på TV. Det tankevekkende med Facebook var at dette blandet seg inn i alt det andre. Slik at jeg går tur og sjekker Facebook, jeg snakker med noen på kafé og sjekker Facebook, jeg leser en bok og sjekker Facebook, jeg hører en preken og sjekker Facebook.

Hver lille innsjekking oppleves så beskjeden at vi lurer oss selv til å tenke at den i praksis er ubetydelig – men tenk hvor mye tid av et liv som går med på å hekte bevissthetsstrømmen på en slik innretning. Når man legger sammen alle disse innsjekkinger, er det uforholdsmessig stor andel av et liv, særlig med tanke på hvor ikke bare uviktig – men også demoraliserende, destabiliserende og autentisitetskvelende – sosiale medier er.

Skyggesiden

For hva er sosiale medier? Et verktøy for å gjøre de rike rikere. Produktutviklerne ønsker at vi skal bli lengst mulig på deres plattformer slik at de kan tjene mest mulig penger. Dette gjør de ved å appellere til våre dype, dårlige og svake sider. Skyggesiden av vårt bekreftelsesbehov – altså forfengelighet, usikkerhet, konkurransementalitet, egoisme og narsissisme – blir drivkrefter for produktutviklernes dybdepsykologiske spisskompetanse. Ikke for å hjelpe oss, men for at vi skal bli værende i våre traumer, drifter, stridigheter og vår synd.

Dette utgjør et massivt trykk mot dagens unge. Ikke en gang vi voksne håndterer dette bra. At det stadig er flere skolevegrere skyldes ikke bare enhetsskolen – at alle skal gjennom det samme systemet – men at sosiale medier har skrudd til det sosiale spillet. Det er vanskelig nok å være menneske fra før; vi har en kropp, vi skal dø, vi må forholde oss til vår tilkortkommenhet både i relasjoner og livets praktiske ferdighetsside. Når sosiale medier gjør at dette utspiller seg på en scene der lyset aldri skrus av og publikum aldri forlater salen, har vi en situasjon hvor det skjøre menneskehjertet ikke får det rommet, den luften og det lyset det trenger for å banke fritt og sunt.

Spørsmål til retreatbevegelsen:

Påstanden: «Stillhet er viktigere enn noen gang» forutsetter at stillhet er viktig i utgangspunktet. Hvorfor er den det? – Jeg vil si at forholdet mellom stillhet og sjelsevner er som forholdet mellom Erling Braut Haalands restitusjon og hans yteevne på kamp.

Alle her vet hvorfor stillhet er viktig. Ikke bare som hvile og sjelelig og kroppslig restitusjon, men en måte å møte seg selv og Gud på. Når soner av stillhet ikke lenger oppstår naturlig som en del av vårt forhold til naturen – eller naturen i vårt arbeid – må den oppsøkes og aktivt prioriteres. Og det er jo trender der ute som spiller på lag med dette. Det interessante er at folks tanker sannsynligvis går raskere til yoga, buddhisme og alternativ spiritualitet enn til kirken og kristendommen.

Hvordan tar vi eierskap til en av våre viktigste ressurser: den kristne kontemplasjonen, dens praksis og dens teologiske begrunnelse?

Noe folk lengter etter

Heldigvis er vi i gang med dette. Ikke minst har retreatbevegelsen gått foran og satt dette på dagsorden. Men slik hver generasjon trenger sin bibeloversettelse, trenger hver generasjon sin kristne livstolkning. Retreatbevegelsen må være en aktiv og synlig bevegelse i strømmen av livsynsrøster som roper ut i vår hypersosiale og dypt usosiale digitale ødemark. Det er ingen tvil om at folk lengter etter den rikdommen vi forvalter. Men det eksisterer stadig en fordom som sier at der andre tradisjoner møter din lengsel og forvalter en åndelig praksis, driver kristendommen med moralisme, dogmer og riter.  

Hvordan får vi formidlet den dype åndeligheten som ligger i s i vår tradisjon, før de unge forsvinner til en lokal kirtan, et indisk ashram eller et yogastudio. (Ikke at det er feil. Der skjer det gode ting.)     

To ting til slutt:

Ignatius er kristenhetens Jordan Peterson, den canadiske psykologiprofessoren som tok verdens unge menn med storm.  Han sier noe som ikke er sagt før. Men måten han sier det på: Han sier det som en far. Det var derfor dette appellerte til unge menn.

Hva er vår måte å si det vi skal si på?

2. Den som driver med noe i dag, må legge ut minst én post i uka på fb, instagram og tiktok.

Jo siterte også dette diktet av Rolf Jakobsen:

Stillheten efterpå 

Prøv å bli ferdige nu
med provokasjonene og salgsstatistikkene,
søndagsfrokostene og forbrenningsovnene,
militærparadene, arkitektkonkurransene
og de tredobbelte rekkene med trafikklys.
Kom igjennom det og bli ferdige
med festforberedelser og markedsføringsanalyser
for det er sent,
det er alt for sent,
bli ferdige og kom hjem
til stillheten efterpå
som møter deg som et varmt blodsprøyt mot pannen
og som tordenen underveis
og som slag av mektige klokker
som får trommehinnene til å dirre
for ordene er ikke mere til,
det er ikke flere ord,
fra nu av skal alt tale
med stemmene til sten og trær.

Stillheten som bor i gresset
på undersiden av hvert strå
og i det blå mellomrommet mellom stenene.
Stillheten
som følger efter skuddene og efter fuglesangen.
Stillheten
som legger teppet over den døde
og som venter i trappene til alle er gått.
Stillheten
som legger seg som en fugleunge mellom dine hender,
din eneste venn.