Flytter inn i ny bolig sommeren 2016

Ingeborg og Sigmund Bø tar fatt på en ny epoke i livet. Sommeren 2016 flytter de inn i en helt ny bolig like ved den nye stavkirken, 1,2 kilometer fra Lia gård i Koppang.

– Vår sønn Ingar og hans kone Mareike overtar driften av retreatstedet Lia gård. Det er fortsatt bruk for oss her, men vi skal ikke tråkke oppi hverandre. Fortsatt har vi mye kreativt i oss. Nå får vi en egen «sandkasse» å boltre oss i der vi kan være tjenestegutt og tjenestejente, sier Ingeborg og Sigmund Bø.

I GUDS TJENESTE: Ingeborg og Sigmund Bø gleder seg over alt som skjer på Lia gård.

Vi sitter i den lille leiligheten deres under biblioteket i Nylia og samtaler. Her har de bodd de siste fem årene. Det er plass til fire rundt bordet. Utnyttes alle stolene, kan ti mennesker få plass i stuen.

24. mai 2016 er det nøyaktig 40 år siden de overtok Lia og så smått begynte å bygge opp retreatarbeidet. 40 år er et godt, bibelsk tall. Om det blir akkurat denne datoen de flytter inn i det nye huset, vet de ikke. Men en dag neste sommer flytter de.

Uten stavkirken hadde vi ikke kunnet bygge denne nye boligen. Vei, vann og kloakk til bare ett hus der borte, ville vært for dyrt.

Fint og utfordrende

– Hvordan har det vært å bo på Lia disse 40 år?

– Det har vært fint, enkelte dager fantastisk, andre dager vanskelig og utfordrende. Noe har med kall å gjøre og noe med vilje. Når vi ser stedet utenfra, aner vi at det er her vi skulle være. Vi har fått oppleve mye kjekt. Samtidig er det mye vi ikke har kunnet gjøre, sier Ingeborg og Sigmund.

De tenker på utallige fine mennesker de har møtt gjennom årene, mennesker som har fått hjelp gjennom å være noen dager på Lia. Selv vet de at det har vært utrolig mye arbeid. De har hatt frihet. Samtidig har de på en måte vært fanget i alt som skulle gjøres.

Det var vanskelig å ta sommerferie når barna var små. De er besteforeldre, men omgås ikke barnebarna som andre besteforeldre. Hverdagen er så strukturert og arbeidet så krevende. Bare noen få timer i uken har de tid til barnebarna.

Kraftkilder

– Hvilke kraftkilder har dere hatt gjennom alle disse årene?

– De daglige gudstjenestene er viktige. Vi har en overbevisning om at vi er her fordi Gud vil. Vi hadde aldri vært her uten at vi visste det, sier Ingeborg Sollum Bø.

– Vi er på en måte på team med Gud. Vi har en Gud som er raus og prøver å dele denne rausheten. I hverdagen ser vi at det vi gjør er viktig for mange. Vi tar et skritt av gangen og opplever at noe skjer ved siden av oss, sier Sigmund.

– Vi er ikke overmennesker, men vi ser at dette ikke kunne blitt til uten oss. Samtidig som vi er ydmyke, aner vi at vi betyr noe. Enkelte kristne sier at de er ingenting. Det sier ikke vi. Vi har en verdi og er her med vår ulikhet, en ulikhet som både er en spenning og en styrke. Her på Lia opplever vi at 1 + 1 = 4, sier Ingeborg Sollum Bø.

Kan få hjelp

Livet på Lia har ikke blitt vanskeligere enn de hadde tenkt. På mange måter har det blitt langt bedre. Personlig har de levd i et grenseland. De har ikke villet sette Gud på prøve og gape for høyt. De vet hva de har av egne krefter og at de kan få hjelp både av mennesker og Gud. Men om de har nok medhjelpere neste måned, vet de ikke. Undere skjer når de mest trenger det.

– Vi opplever at Gud er vår kilde. Her på Lia bruker vi det vi har av krefter, erfaringer og gaver. Men ingen av oss er bevisstløse. Å være gift med Sigmund, som bygger så mye, kan enkelte ganger gi meg en følelse av ensomhet. Arbeidet er så infiltrert i vår hverdag. Vi går oftere ut av enn inn i vår leilighet, sier Ingeborg SollumBø.

– Før var vi mer sammen. All denne byggingen er krevende for meg og. Fint er det også, men vi vet begge at dette er krevende, sier Sigmund Bø.

– Hvordan har det vært å bo under biblioteket?

– Vi har aldri hatt så mye privatliv. Her er vi nær jobben og har det fint. Men vi vet også at Lia trenger denne leiligheten til nye medarbeidere. Jeg kan gjerne være sammen med mange, men Sigmund nyter nok mer å være litt alene, sier Ingeborg.

Blir kirketjenere

– Hvordan vil dere bruke den nye boligen?

– Vi blir på en måte kirketjenere som bor ved stavkirken. Der kan vi ta imot pilegrimer og andre mennesker som kommer opp fra Koppang. Pilegrimsleden til Nidaros gjennom Østerdalen går forbi Lia gård, forteller Ingeborg.

De har en leilighet til i huset, men vet ennå ikke helt hvordan de vil utnytte den. Kanskje kan pensjonister som vil gi en uke eller to for å arbeide i fellesskapet, bo der. Pilegrimer som kommer, kan bo i to enkle hytter ved stavkirken eller i telt. Måltidene kan de spise i boligen til Ingeborg og Sigmund. Noen ganger vil det også være ledige rom på Nylia.

– Stavkirken ser vi mer i ettertid hva kan bety, sier Sigmund Bø.

TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN

NYBYGG: I dette huset flytter de inn neste sommer.