Finne leken igjen

I Sverige er myndighetene i ferd med å gjøre FNs Barnekonvensjon til lov. Der snakkes det også om at barn har rett til å utvikle sin åndelighet.

Den svenske forfatteren Ylva Eggehorn pekte i sitt foredrag på at få har snakket om dette tidligere. Hun innledet konferansen «Salig er tørsten» i Åsane kirke i Bergen 9. november. Temaet var «Fra kontroll til tillit – barnets tro som nøkkel til voksen modning». Mer enn 200 personer lyttet til henne.

Kroppsminner

– Jeg hadde ofte et barneperspektiv i mine tidlige bøker. Når jeg tenker tilbake, har jeg også noen kroppsminner som gir meg kontakt med en ladning av energi. De er som en skatt, en ressurs som jeg fortsatt har kontakt med, sa Ylva Eggehorn.

Hun fortalte at hun tre-fire år gammel sto opp før de andre og steg ut i gangen. Der lot hun morgensolens lys varme sine føtter. Ingen forstyrret henne. Den dag i dag har hun tilgang til denne energien.

Hennes farmor var også et slikt godt minne. Hun satte seg ned ved kjøkkenbordet, la sine hender over Ylvas og sa: «Du lilla». I hennes nærhet kunne Ylva få være seg selv. Hun trengte ikke prestere noe. Det var aldri spørsmål om å lykkes eller mislykkes. Farmoren var hennes venn fra himmelen.

Forbilde

– Det er spennende å prøve å forstå hva barns åndelighet handler om. Kanskje bør vi interessere oss mer for barnet som en myndig person. Jesus holdt selv opp barnet som et forbilde, sa Ylva Eggehorn.

Hun pekte på at forskning viser at barn er opptatt av relasjoner. Men når barnet sorteres inn i vår kultur – i skolen – slås dette bort. Da skal barnet prestere og blir et pedagogisk objekt.

Ylva har selv lært mye av sine barn. En dag sa sønnen: «Alt er ikke mulig». Men senere sa han også: «Alt er ikke umulig». Hennes datter hadde lært å be. En dag ba hun høyt: «Jesus, hjelp meg ikke så mye i dag. For i dag vil jeg leve mitt liv selv».

Finne leken igjen

– Jesus er et barn som sier til oss: «Kom og lek med meg». Men jeg vet ikke om jeg orker. Kanskje plages jeg av for mye stress. Det kan handle om tretthet eller fortvilelse. Kan jeg finne leken igjen? spurte Ylva Eggehorn.

Barn er ikke bare lystige. De har også en storhet i sitt alvor. I kjærlighetens tid bærer de på en dyp lengsel.

– Kanskje kan vi få kontakt med dette alvoret, med vårt indre liv. Leken er å gå ut i det utrygge med en trygghet. Har jeg rot i noe, kan jeg vokse. Leken skaper et rom mellom det kjente og det ukjente, sa Ylva.

Hun spurte hva vår tids mennesker gjør med bitterhet og skam og fremholdt at vi trenger et håp.

– Det kan bli veldig mørkt, men det kan lysne igjen. Måltrosten synger fortsatt, understreket Ylva Eggehorn.

SAMTALE: Ylva Eggehorn, til venstre. Og Jan-Olav Henriksen i samtale med Arne Christian Konradsen fra Areopagos.