En Gud som ser meg

Retreatbevegelsens teologi var tema for Kirkerådets inspirasjonssamling for retreat-bevegelsen i Oslo 9. mai. Presten Knut Grønvik tok svært overraskende utgangspunkt i historien om slavekvinnen Hagar.

– Vi møter Hagar alt i 1. Mosebok kapittel 16. Hun var i personlig krise da hun flyktet ut i ødemarken. I hennes gudserfaring, på et øde sted, finner vi mange av retreatens indre og ytre kjennetegn. Hva om vi forankrer retreatbevegelsens teologi hos Bibelens første teolog? spurte Knut Grønvik.

Han skrev boken «I stillhet og tillit» i 2005 i anledning 50-årsjubileet ved Sandom Retreatsenter. Siden 1970-tallet har han vært engasjert i retreat-arbeidet som deltaker og styremedlem. Han ledet Presteforeningens fagråd for kristen spiritualitet og retreat. Dessuten arbeidet han noen år med å følge opp Kirkemøtets sak om åndelig lengsel.

Fins Gud?

– Du, præst, trur du Gud finns på orntlig? spurte storebror Ruben (7), da Knut Grønvik hadde dåpssamtale med en familie i Lofoten. Det spørsmålet hadde aldri noen tidligere stilt ham som prest.

– Ja, det tror jeg, men vi kan ikke vite det, svarte Grønvik.

– Men æ trur det. Æ ha snakka med han Gud – ute i naturen, sa Ruben.  

– Stillhet og meditasjon er kjernen i retreat, tenker vi. Nei, Gud er kjernen. Han er ikke et produkt av religiøse øvelser. Han finnes på ordentlig og han kommuniserer med oss. «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor er du og hvor går du hen?» spurte Herrens engel Hagar ved en vannkilde i ørkenen. Gud velger å komme nær. Han berører, trøster og styrker, sa Knut Grønvik.

Gud som ser

Han pekte på at Hagar var en økonomisk migrant. Hun ble utsatt for noe som var normalt i kulturen. Hun ble med barn – med Abram – vår stamfar. Påskyndet til det av hans kone Sarai. Men Sarai ble misunnelig. Hagar rømte ut i ødemarken. På hjemveien, etter sitt møte med engelen, satte hun dette navnet på Herren som hadde talt med henne: «Du er en gud som ser meg».erren som

– Hva sier vi om Gud? Lar vi mennesker oppdage Gud? Retreatens grunnelementer ligger i fortellingen om Hagar. Jesus gikk selv ofte til øde steder. Intensjonen var både hvile og bønn. Mange retreatsteder ligger på øde, stille steder. Hagar dro i en krise. Det gjør mange også i dag, fordi de trenger stillhet og ro.

Salmen 23 er også en nøkkeltekst i retreat-bevegelsen. «Han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv», er kjerneord i den salmen. For mange har retreat vært en grunnplanke i livet. De opplever at de nettopp der både kommer til seg selv og blir sett av Gud.

– Går vi til kristen mystikk, legger vi merke til ord av Mester Eckhart: «Det øye du ser Gud med, er det øyet Gud ser deg med». Retreat gir lys til hjertets øye. Mange opplever at de nettopp der kommer i en posisjon der Gud ser dem og de får et glimt av Gud. Dette preger også mange av Eyvind Skeies salmer, sa Knut Grønvik.

Stillheten et sakrament

Han pekte på at Hagar dro hjem igjen. Det lærer den enkelte noe om at retreat er unntaket. Dagliglivet er regelen. Korsvei inspirerer både til fellesskap med Jesus og til innsats for miljøet i verden. Korsveis fire veivisere lyder: 1. Søke Jesus Kristus. Bygge fellesskap. Leve enklere. Fremme rettferdighet.

– Stillheten er etter min mening et sakrament. Den kan være bærer at et hellig nærvær. Målet er å erfare at Gud er en Gud som ser, sa Knut Grønvik.

Han trakk frem an anekdote fra et buddhistisk kloster. En novise prøvde å gjennomføre alle øvelsene og fikk det ikke til. «Er det noe mer jeg kan gjøre?» spurte han. «Nei, like lite som du kan gjøre for å få solen til å stå opp», svarte mesteren. «Hva er da vitsen?» spurte novisen oppgitt. «Jo, at du er våken når solen står opp!» svarte mesteren.