Bispemøtet overtar kontakten med retreatbevegelsen
I 25 år har Kirkerådet årlig innkalt representanter for retreatbevegelsen til et kontaktmøte i hovedstaden. Nå overtar Bispemøtet ansvaret for denne kontakten.
– Jeg opplever dette som en naturlig utvikling. Bispemøtet har i dag ansvar for å følge opp arbeidet med åndelig veiledning. Derfor tar vi også gjerne ansvar for kontakten med retreatstedene, sa Elise Sandnes, generalsekretær for Bispemøtet i et kontaktmøte på Lovisenberg gjestehus i Oslo 7. mai.
Hun pekte på at biskopene vigsler til tjeneste. De forplikter også de som vigsles til videre studium og bønn. Etter- og videreutdanning er også et sentralt felt. Bispemøtet har fått overført ansvaret for å følge opp dette i fremtiden. Presteforeningen hadde dette før. Fagråd for kristen spiritualitet, ledet av Ole Nordhaug, fikk i stand en veilederutdanning. Interessen var så stor at to kurs måtte arrangeres.
Siden Bispemøtet overtok ansvaret i 2014, er det opprettet et sentralt etter- og videreutdanningsutvalg, som nå ledes av biskop Ragnhild Jepsen. Det er og planer om å opprette regionale råd for etter- og videreutdanning på bispedømmeplan.
Videreutdanning samles
All etter- og videreutdanning samles og det er vedtatt en kompetanseutviklingsplan innen sjelesorg, ledelse, administrasjon og økonomi, homiletikk, teologi og samfunn, spiritualitet og åndelig veiledning. MF. VID, TF og NLA er i dag tilbydere av ulike kurs.
Bispemøtet vil ha et løp for videreutdanning av åndelige veiledere. Det drøftes nå om det er mulig å få på plass et nytt kurs i nær fremtid. MF vil se på det. Kanskje kan NLA også utvikle videre det innføringskurset i åndelig veiledning det har etablert.
Biskopene skal i nær fremtid ha et møte og en retreat på St. Josef retrettsenter. Der har de arbeidet i mer enn 20 år med ignatiansk veiledning. Dette viser i praksis at biskopene prioriterer retreat for sin egen del.
– Det ligger inne som en del av arbeidsavtalen for prester og diakoner at de kan bruke av sin arbeidstid og få tilskudd til å delta på retreat. Det er mulig at dette utvides til å gjelde flere yrkesgrupper innen kirken i fremtiden. Hvordan dette prioriteres, avhenger litt av prostene og biskopene, opplyser Elise Sandnes.
Begge parter verdsatt
Tore Laugeruds betenkning «Kirken i møte med den åndelige lengsel i vår tid» var utgangspunktet for inngående drøfting på Kirkemøtet i 1999. Noe vedtak ble ikke fattet. Men som en konkret oppfølging ble det etablert et årlig kontaktmøte mellom Kirkerådet og retreatbevegelsen. Det har begge parter verdsatt.
– Den åndelige lengselen er sammensatt. Den kan blant annet være en lengsel etter identitet. Det muliggjør samtale om tro. Kirken må finne måter å samtale med mennesker utenfor den indre krets. Medvandring og dialog er livsviktig for kirken, påpekte Hans-Jürgen Schorre fra Kirkerådet i sin innledning.
Han reiste flere spørsmål: Hvorfor går mange forbi kirken? Hva kjennetegner folkereligiøsiteten? Hvordan kan folk se Jesus i vår menighet.
– Ofte fokuseres det på uenighet. For kirken er det viktig å ta imot mennesker som de er. Den utfordres til å forløse den usynlige tro og bekrefte den lengselen som ikke er synlig, sa Hans-Jürgen Schorre.
Berike hverandre
Han pekte på at kvaliteten, ikke kvantiteten, i relasjonen til Gud har vært viktig for retreatbevegelsen. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å berike hverandre. Her er et mangfold av trosuttrykk og mange ubesvarte spørsmål. Kjærlighet er å forstå hverandre og styrke hverandre i troen. Kanskje kan vi opprette en samtaletjeneste, sa Hans-Jürgen Schorre.
– Norges Kristne Råd er, med sin tilslutning fra mer enn 25 kirkesamfunn, et av verdens mest økumeniske råd, fremholdt Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, i sin innledning.
Han siterte fra salme 564 i Salmeboken som begynner med setningen: «Som et barn i ditt hus har vi hver og en et sted der vi kan søke ditt ansikt og du gir oss av din fred». Refrenget lyder: «Du har lovet å være til stede for å dele vår sorg og vår glede. Gi oss vilje og mot til å leve, Herre, som barn i ditt hus».
– Det har skjedd store endringer i kirkelandskapet. Økumenisk arbeid er viktig. Her er ønske om å gjøre ting på tvers. Det oppleves berikende og fortjener anerkjennelse. Stadig vender vi oss til utgangspunktet: Vi er Guds barn. Han ønsker å møte vår lengsel. Hvor sterkt retreatbevegelsen står, varierer nok noe fra kirkesamfunn til kirkesamfunn, sa Erhard Hermansen.
Han pekte på at Norges økumenikkpris ble tildelt Lia Gård Retreatsenter i fjor. I 40 år har dette senteret vært et sentralt sted for alle uavhengig av kirketilhørighet. Det har bygget broer.
Motvekt
– Internett og sosiale medier på virker ikke minst unges liv i dag. Kanskje kan retreatstedene være en ressurs som fungerer som en motvekt til dagens rotløshet og rastløshet. Den unge generasjon trenger nettopp dette, sa Erhard.
Han holdt frem Edin Løvås som en verdifull grunnlegger av retreatarbeidet. Han holdt fast på de faste bønnene og inspirerte til hvile. Fra hans ståsted var alt bønn, også det å vandre i fjellet.
– Å være i stillhet og å gå på pilegrimsvandring gjør godt. Vi berøres. Nye rom åpnes i oss. Utenfor Den norske kirke, ikke minst blant unge, trenges en bevissthet om dette. Flere må selv oppdage hva dette kan bety, sa Erhard Hermansen.
Stillhet som ressurs
– Stillheten er et fint virkemiddel for å hjelpe oss å være med Gud. Åpenheten for den åndelige lengselen har ikke endret seg mye de siste 25 år, men jeg tror at stillheten er blitt mer akseptert som ressurs, sa Anne-Karin Apalseth.
Hun er en av lederne ved Sandom Retreatsenter og har arbeidet der i 32 år. Hun er dessuten medlem av Kontaktutvalget for retreat på landsplan. Stadig er hun vitne til at Gud er på. Han handler med mennesker. Noe ekte skjer der Gud får oppmerksomhet. Hun synes det er veldig spesielt å være i et fellesskap der vi bare er med Gud.
– Samarbeid med kirken er nyttig både for kirken og retreatbevegelsen. Det er god personalomsorg at kirken prioriterer å sende ansatte på retreat, sa Anne-Karin Apalseth.
Livets store spørsmål
– Å dra på retreat er å møte seg selv og arbeide med noen av livets store spørsmål. «Ett er nødvendig i denne vår vanskelige verden av husville og hjemløse: Å ta bolig i seg selv», som dikteren Hans Børli peker på, sa Sigurd Bakke.
Han har i en årrekke vært menighetsprest og studentprest i Ås. Nå er han pensjonist og leder fire-fem retreater i året. Også han er medlem av Kontaktutvalget for retreat på landsplan. I retreatarbeidet har han ikke minst gledet seg over fortrolig fellesskap med pinsevenner og katolikker.
– Jeg var en gang på et kloster i Italia. Hva skal jeg gjør her? spurte jeg en av lederne. Du kan jo be, svarte han. Da sto det klarere for meg at vi er på retreat for å be. Bønn er noe paradoksalt. Men det er vanskelig å be. Det er det ikke alle som forstå. Gud vet hva vi trenger, men det er vanskeligere enn før å tro på Gud, sa Sigurd Bakke.
Utvidet tilsyn
Under samtalen etter lunsj, ble det pekt på at biskopene i dag har tilsyn med hele kirken, ikke bare med prestene. Det arbeides med å tydeliggjøre dette. En rekke kurs er utarbeidet, men menighetene makter ikke å gjøre bruk av alt dette. En ny plan for kirkelig undervisning skal utarbeides.
Flere uttrykte behovet for å se ut over Den norske kirke og ha samtaler på tvers blant kristne. Norges Kristne Råd med sitt økumeniske perspektiv er viktig i den sammenheng.
BILLEDTEKST: Elise Sandnes, generalsekretær for Bispemøtet, overtar ansvaret for å følge opp kontakten med landets retreatsteder. Til høyre for henne sitter presten Silje Kivle Andreassen, som nylig er ansatt i Bispemøtets sekretariat.