Et endret bilde av Gud

Tyven ble tatt av politiet med masse sølv. «Det var en gave fra biskopen», sa han ta politiet tok ham. «Det stemmer», sa biskopen og politiet gikk. Da kom biskopen med to flotte sølvløysestaker. «Du glemte disse», sa han. Det forvandlet mannens liv.

Et møte med ulogisk barmhjertighet har endret den ortodokse presten Christoforos Schuffs bilde av Gud. Han fortalte om dette på retreaten «Invitert inn i mysteriet» som ble arrangert i februar i år. Inger Marie Aase har fått Retreatbevegelsens stipend for å arrangere tre retreater. Dette er det første av de tre retreatene hun skiver om.

Mysteriet

Retreaten «Invitert inn i mysteriet» er en retreat hvor deltakerne opplever rikdommen i krysningspunktet mellom østlig mystikk og kristen tradisjon, med kunstuttrykk og bønner fra den ortodokse kirke.

Retreaten ble ledet av Hildegunn og Christoforos Schuff. Christoforos er ortodoks prest og musiker, og samfunnsengasjert på mange plan. Hildegunn er høgskolelektor i psykologi og interkulturell forståelse, og redaktør i Korsvei. Sammen har de tre barn. De har deltatt på retreater i flere år, engasjert seg for flyktninger og andre marginaliserte grupper, og bygd opp en ortodoks menighet på Sørlandet.

Deltakerne inviteres av den Gud som alltid er større til å gi seg hen til mysteriene. De trenger ikke å forstå alt, men får nærme seg Gud sanselig og praktisk. De tar i bruk flere meditasjonsteknikker, bl.a. hjertebønnen/Jesus-bønnen og pusteteknikker. Retreaten rammes inn av tidebønnsrytmen i kapellet. Og de inviteres inn i ulogisk barmhjertighet, som de får både ta imot og gi videre i møte med andre: Kjærlighetens mysterium.

Fredag

Retreater begynner med en temasamling den første dagen, fredag, der disse ettertanker deles:

Gud kan ikke begripes – men vi kan bli grepet av Han. Den strenge barnetroens Gud er heldigvis ikke mer. Gudsbildet er blitt forandret og utdypet. Den ulogiske kjærlighet, som gjennomstrømmer hele universet – også hver enkelt av oss. Gud kan erfares i alt. Erfaringer som det er vanskelig å sette ord på. Sanselige erfaringer. Ritualer og fellesskap omfavner oss når erfaringene synes små. De dagligdagse opplevelser kan bli til bønn/møte med Gud.. F.eks å kløyve ved – å se på en fin stein – å fyre på peisen – se flammene – møte blikket til en narkoman. Ikonene kan vekke vår tilknytning og kjærlighet til Gud. Vi er underveis til større hellighet – Gudslikhet. Gud ble menneske for at vi skulle bli som Gud.

Lørdag

«Kirkens kroppsspråk» er tema for samlingen lørdag der disse refleksjoner deles:

Den ortodokse tradisjon tror ikke på arvesynden. Vi er ikke født syndige. Synd er ”å bomme på målet/blinken”. Målet må da være å bli lik Gud, tenker jeg. Og når vi fjerner oss fra alt hans vesen – så fjerner vi oss fra vårt eget mål. Vi bommer stadig – og forhåpentligvis mindre og mindre. Frelsen er en prosess mot hellighet – gudslikhet.

Ikke dualisme iforhold til kropp og sjel/ånd. Vi er en helhet og kroppen er ikke mindre åndelig enn f.eks tankene. Kroppen er med på så mange måter i den ortodokse tradisjon. Står oppreiste på søndagens gudstjeneste – oppstandne. Kristus er oppstanden! Mye lystenning, korsing,knele, bøye seg  osv., røkelse, kirkeårets rytme, faste 40 dager før påske og jul + hver onsdag og fredag. Avstår fra alle animalske råvarer. Å avstå fra noe skaper stor glede ved å få ta imot igjen – og større fokus på gudsrelasjonen. Pusten er viktig i Jesusbønnen: Herre Jesus Kristus, Guds sønn – forbarm deg over meg, en synder.

Presten står vendt mot alteret. Han er en del av menigheten. Sier blant annet: Forbarm deg over oss! Større fokus på gleden og gudslikheten i gresk tradisjon i forhold til russisk, hvor det er noe mer fokus på bot. Kapellet er åpent (med ikoner, lystenning, røkelse og munker som synger)

Lørdagens neste temasamling dreier seg om «Ulogisk barmhjertighet».

C. starter med å fortelle om en film han så som 11-åring. Hovedpersonen var fattig og stjal brød for at hans søsters familie skulle ha noe å spise. Han ble tatt og fengslet. Når han slapp ut fikk han ikke jobb, fordi han hadde sittet i fengsel. Han levde på gata. En dag kom biskopen forbi og inviterte han med hjem. Der var det mye fint sølv, og fristelsen ble stor. Han stjal masse sølv og stakk av. Igjen ble han tatt, og han sa at biskopen hadde gitt alt sølvet til han. De fikk han da med til biskopen og forhørte seg om hvordan saken var. Biskopen sa at det var riktig at alt sølvet var en gave. Politiet gikk. Da kom biskopen bort med to flotte sølvlysestaker, og sa: Du glemte disse. Etter dette ble mannens liv forvandlet.

I møte med ulogisk barmhjertighet. Dette gjorde sterkt inntrykk på C. Han så at det var et stort gap mellom det Jesus sa og gjorde – og det han møtte i sin familie og menighet. Hans bilde av den strenge straffende Gud bleknet. I møte med Jesus blir det så tydelig at barmhjertigheten er uendelig stor – helt utenfor det logiske. Og vi er kallet til å leve på denne måten. Det er ikke lett. Det hjelper å være raus med seg selv, når man skal være raus med andre. Det hjelper å ha selvinnsikt når man ønsker å vise empati. Hele livet er vi i en prosess mot større kjærlighet – slik Gud er kjærlighet.

Når vi klarer å se Gud i det andre menneske, blir det lettere.

Søndag

Søndagens temasamling dreier seg om «Inn i mysteriet, ut i livet».

Vekselvirkningen mellom å ta imot og gi videre. Den gode rytmen. Det kan dreie seg om store og små «inntak» og store og små «uttak». Jesusbønnen er et eksempel på det å være i den kjærlighetsfylte relasjonen – å få ta imot. Den kan også brukes til å be for andre: Herre miskunne deg over Hildegunn Marie! Eller tiggeren på gata. Bønnen kan vare noen sekunder – eller være noe man går ut og inn av hele dagen. Pusten er alltid med oss – og kan fylles med bønn. Alle mulige små pauser kan fylles med bønn/gudsrelasjon.

Å reise på retreat kan handle om en lengre periode hvor man tar imot – og når man vender hjem har man blitt fylt av liv, kjærlighet, kraft, fred, eller bearbeidet noe vondt osv. Viktig for å takle en hverdag som kan være krevende.

Rytme i forhold til tidebønner – fellesskap – faste – osv. De ortodokse legger stor vekt på den gode rytmen.

Inger Marie gjør seg disse tanker etter retreaten: Jeg kjenner meg oppløftet. Kjenner gleden over et positivt menneskesyn. Våger å tenke at Gud kanskje er så stor at han ser til hjertene – uansett hva mennesker sier de mener og tror. Det gir glede og trøst til meg, som er omgitt av så mange mennesker som sier de ikke tror på Gud – eller mange som er svært åndelige og gode mennesker knyttet til andre religioner. Deres handlinger forteller meg at de lever ut gudslikheten. Jeg håper Gud er så stor at han favner oss alle. Han som viser sin store nåde og godhet mot meg.