Prismeveggen av Barbro Raen Thomassen

Inderlig medfølelse

Noen sorger er umulig å bære. Inger Marie Aase mistet sitt barn i krybbedød. Med dikterens ord skildrer hun opplevelsen og viser til en tekst i Bibelen.

Jesus oppvekker enkens sønn i Nain

Lukas 7 v. 11 – 17

11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. 12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. 13 Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» 14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. 16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» 17 Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

 

Inderlig medfølelse

Du så den bøyde ryggen

Hørte gråten

Et følge i sorg

 

Du så mer enn de andre

Den døde, kalde kroppen

Et revnet morshjerte

Du ble berørt på dypet

Inderlig medfølelse

 

Du så vår lille sønn

Kald i sengen

En far som bar den døde kroppen

En mor som ulte i smerte

Du ble berørt

 

Min inderligste bønn:

La meg bli mer som deg!